Kom meg på skolen til slutt i dag også. Gikk da forsåvidt fort, og var hjemme igjen til 4. Før skolen kjøpte jeg meg bladet "mamma" og ble inspiret av den ene artikkelen der. Overskriften var Ung mamma, også bra. Greit nokk så var de ikke akkurat det jeg vil kalle Ung mor siden de var rundt 23-25 år. Jeg er en ung mor. Jeg fikk barn som 16 åring.
Viste dere at gjennonsnits alderen for førstegangs fødende kvinner nå er 30,3 år? Men det er ikke så rart slik samfunnet er blitt i dag. Man skal ha ferdig utdanning, være i jobb et par år og ha hus og perfekt mann i boks før man tenker på å få barn. Kansje man skal reise litt rundt og bar være kjærester, osv.
Spørsmålet er da, når passer det egentlig å få barn? Jeg er glad jeg ble ung mor. Det har gjort meg mye mer bevist på livet, fremtiden og jeg er mye mer motivert til å gå skole og få meg en utdanning. Hvis man skal gjøre seg ferdig med alt før man får barn kan vi risikere at om 10 år så kommer 90 % av barna til ved prøverør fordi kvinnenes kropper er for gamle til å klare å bli gravide på den naturlige måten. Dette er kansje å sette det litt på spissen, og jeg oppfordrer heller ikke *barn* på 16-18 år å få barn. Men hva med første halvdel av 20 årene? Nei man er kansje ikke ferdig med å studere, men hva med et friår?
Jeg henger jo etter mine jevnaldrende i forhold til utdanning, men hva spiller det for rolle? Jeg vil være ferdig utdannet barneverns pedagog når jeg er 24 år, og jeg er da ikke gammel da heller?
I mitt liv kom barnet først, så plass å bo, så skole. Og vi klarer oss helt perfekt ;)
Huff, litt rotete innlegg dette her, men er ikke helt i form. Tror jeg brygger på noe, så det vil vise seg...
Viste dere at gjennonsnits alderen for førstegangs fødende kvinner nå er 30,3 år? Men det er ikke så rart slik samfunnet er blitt i dag. Man skal ha ferdig utdanning, være i jobb et par år og ha hus og perfekt mann i boks før man tenker på å få barn. Kansje man skal reise litt rundt og bar være kjærester, osv.
Spørsmålet er da, når passer det egentlig å få barn? Jeg er glad jeg ble ung mor. Det har gjort meg mye mer bevist på livet, fremtiden og jeg er mye mer motivert til å gå skole og få meg en utdanning. Hvis man skal gjøre seg ferdig med alt før man får barn kan vi risikere at om 10 år så kommer 90 % av barna til ved prøverør fordi kvinnenes kropper er for gamle til å klare å bli gravide på den naturlige måten. Dette er kansje å sette det litt på spissen, og jeg oppfordrer heller ikke *barn* på 16-18 år å få barn. Men hva med første halvdel av 20 årene? Nei man er kansje ikke ferdig med å studere, men hva med et friår?
Jeg henger jo etter mine jevnaldrende i forhold til utdanning, men hva spiller det for rolle? Jeg vil være ferdig utdannet barneverns pedagog når jeg er 24 år, og jeg er da ikke gammel da heller?
I mitt liv kom barnet først, så plass å bo, så skole. Og vi klarer oss helt perfekt ;)
Huff, litt rotete innlegg dette her, men er ikke helt i form. Tror jeg brygger på noe, så det vil vise seg...
Var i Bulgaria for litt over ei uke siden og ei lokal jente der (sikkert 25år) kommenterte at jeg så for ung ut til å være mor. Jeg er 22, var 21 da Ronja kom til verden. Var vist ikke vanlig å få barn i så ung alder i Bulgaria nemlig i følge henne. "De gjorde ikke slikt" :P
SvarSlettJeg er slettes ikke ferdig med å studere. Ikke vet jeg hva jeg skal bli heller. Var midt i en Bachelor-grad i engelsk da jeg ble gravid, men jeg hadde helst mistet interesse for faget og droppet ut. Nå sliter jeg med å bestemme meg for hva jeg skal velge, redd for å ta feil valg :S Løser seg sikkert.
Man skal ikke være for redd for å ta feil valg her i livet. Min sønn var ikke planlakt, men jeg kunne aldrig tenkt meg et annet liv. Jeg ble gravid og sto på bar bakke, men ting ordner seg til slutt på en eller annen måte :)
SvarSlett